Uppåkra

500 f.Kr. - 1066
runan
Inlägg: 41
Blev medlem: 12 januari 2017, 13:21

Re: Uppåkra

Inlägg av runan » 2 februari 2017, 12:18

Historicus:

Jellingemynt, Hedebymynt, Harald Blåtandmynt... Halvbrakteaterna har kallats för många saker. Man vet varken var de är präglade, eftersom inga stampar eller stampavtryck/avfall har hittats någonstans. Man kan inte gå efter platserna där flest mynt har hittats för att få fram präglingsorten. T.ex. har väl fler Lundapräglingar och Sigtunapräglingar, där myntorten finns angiven på mynten, hittats utanför dessa orter. För att inte tala om de engelska mynten och de arabiska, som hittats i flest upplagor på Gotland. Inte tror väl någon att de är präglade där? Man har försökt knyta halvbrakteaterna till trelleborgarna från Harald Blåtands tid. Kanske har de präglats där och i ambulerande myntverk (flyttbara). Man kan heller inte säkert knyta mynten till Gorm, Harald eller Sven Tveskägg. Är de präglade i Hedeby, kan t.ex. Gnupa och Sigtrygg vara myntherrar.

runan
Inlägg: 41
Blev medlem: 12 januari 2017, 13:21

Re: Uppåkra

Inlägg av runan » 2 februari 2017, 12:20

Det finns också en femte sten som nämner Tor: Rökstenen från ca 800.

Historikus
Inlägg: 1059
Blev medlem: 9 januari 2017, 16:43
Ort: København

Re: Uppåkra

Inlägg av Historikus » 2 februari 2017, 16:19

runan skrev:Historicus:
Jellingemynt, Hedebymynt, Harald Blåtandmynt... Halvbrakteaterna har kallats för många saker. Man vet varken var de är präglade, eftersom inga stampar eller stampavtryck/avfall har hittats någonstans. Man kan inte gå efter platserna där flest mynt har hittats för att få fram präglingsorten. T.ex. har väl fler Lundapräglingar och Sigtunapräglingar, där myntorten finns angiven på mynten, hittats utanför dessa orter. För att inte tala om de engelska mynten och de arabiska, som hittats i flest upplagor på Gotland. Inte tror väl någon att de är präglade där? Man har försökt knyta halvbrakteaterna till trelleborgarna från Harald Blåtands tid. Kanske har de präglats där och i ambulerande myntverk (flyttbara). Man kan heller inte säkert knyta mynten till Gorm, Harald eller Sven Tveskägg. Är de präglade i Hedeby, kan t.ex. Gnupa och Sigtrygg vara myntherrar.
Bog: ”King Harold’s Cross Coinage. Christian Coins for the Merchants of Haithabu and the King’s Soldiers”, af Jens Christian Moesgaard 2015.

Kildekritikken skriver: Moesgaards primære konklusjon er at en ny mynttype, korstypen, ble introdusert i Danmark i tiden 975-80, og at Harald Blåtann er den mest sannsynlige utsteder. [ . .] Tilveksten av funn har endret forutsetningene for Malmers opprinnelige avvisning av Hedeby som myntsted for korstypen, og på bakgrunn av disse nye myntfunnene, og da særlig enkeltfunnene, argumenteres det for at myntene ble preget i Hedeby. Forfatteren kaller dette et «best guess». Bokens fremlagte empiri tilsier at det skal mye til for å etablere et bedre forslag enn dette. Dette, mener Moesgaard, er en klar indikasjon på at Hedeby lå under den danske kongens kontroll, og ikke tysk. Det tegnes to scenarier for introduksjonen, den ene at mynten ble slått for å betale kongens soldater, og som gaver til allierte magnater for å holde dem lojale, den andre at myntene ble preget for å opprettholde kongelig kontroll over markedene. Når Moesgaard selv tilsynelatende vekter det militære scenariet noe mer enn handelsscenariet, er jeg tilbøyelig til å være enig med ham. [ . .] Et meget interessant og ambisiøst aspekt i boken er forsøkene på å identifisere ikke bare myntenes sølvinnhold, men også sølvets opprinnelse. Undersøkelsene viser at sølvet kom fra forskjellige kilder, sannsynligvis det sølvet som til enhver tid var tilgjengelig. [ . .] Samlet sett er denne boken et meget solid bidrag til forståelsen av ikke bare dansk mynthistorie og økonomi i tiden før år 1000, men også et viktig innlegg i debatten om Harald Blåtanns regime, Haralds evne til makt på et generelt nivå.
Kilde: Jon Anders Risvaag NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi og kulturhistorie Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet.

Kommentar:
Jens Christian Moesgaard: Det er gennem analyser fastslået at korsmønterne er slået af sølv, der er rent genbrug. Moesgaard refererer, ”at noget mindede om sølvet fra det islamiske Centralasien, andet var temmelig blandet, noget kunne være europæisk. Alt i alt tyder det på, at man blot har brugt det forhåndenværende sølv ved at nedsmelte gamle mønter og smykker”.

De første mønter der blev slået i Polen c. 992/995, var en efterligning af de danske korsmønter.

runan;
Olaf dynastiet: Gnupa nævnes af kilderne i perioden 934-35 og Sigtryk (Sigerich) perioden 911-43, som vist er noget før korsmønterne kommer i cirkulation.

Det er rigtigt at Rök-stenen (Ög 136) har propriet ’Thor’ skrevet med lønruner øverst på stenens bagside, men den nærmere kontekst for navnet i indskriften som helhed er endnu uafklaret. Magnus Olsen har foreslået at læse store dele af indskriften som en udvidet vieformel, men en konsekvent gennemførelse af denne tolkning virker ikke overbevisende. Rök-stenens omtale af Thor kan sandsynligvis ikke sættes i forbindelse med en vieformel, som på de andre nævnte runesten (Sonne 2013).

Historikus
Inlägg: 1059
Blev medlem: 9 januari 2017, 16:43
Ort: København

Re: Uppåkra

Inlägg av Historikus » 2 februari 2017, 16:54

fileoscar skrev:Men det handlar alltså om en tro utifrån samlade intryck. Bevisläget var jag osäker på - därav min skrivning.
Analysen av skelett från danska Trelleborg känner jag igen. Och minns att jag blev "överraskad" över att man var överraskade (över att så stor andel befanns ha utländsk härkomst). Det borde inte vara så underligt med tanke på att borgen torde ha inrymt legosoldater och att dessa traditionellt hämtades från olika håll.
Så kanske just dessa analyser inte är något bevis på utländska/slaviska bosättningar generellt i Skåne.
Så må vi forsøge at gøre dig endnu stærkere i troen :)

Skåne blev jo ikke 'dansk' sådan fra den ene dag til den anden. Der er tidligere nævnt slægten efter stormanden Strut-Harald, der var mulig far til Thorkild den Høje - samt muligvis også stormanden Thorgils Sprakeleg, der var far til Ulf jarl - og som afløste Thorkild som statholder i Danmark. Der må i lang tid have været tætte relationer mellem de skånske stormænd og Gormslægten inden man fandt frem til en alliance.

Spekulationer: Med hensyn til det slaviske scenario versus de skånske ringborge, er begge konstruktioner ikke nær så præcise som alle de danske. Kunne en tanke være, at de to (2) borge måske mere er lokale skånske bygningsværker opført i samarbejde med 'dansk' bygmester? Kunne en andel af håndværkerne desuden være af udenlandsk herkomst?

fileoscar
Inlägg: 256
Blev medlem: 21 september 2015, 20:11
Ort: Nässjö
Kontakt:

Re: Uppåkra

Inlägg av fileoscar » 2 februari 2017, 20:51

Historikus skrev:
fileoscar skrev:Men det handlar alltså om en tro utifrån samlade intryck. Bevisläget var jag osäker på - därav min skrivning.
Analysen av skelett från danska Trelleborg känner jag igen. Och minns att jag blev "överraskad" över att man var överraskade (över att så stor andel befanns ha utländsk härkomst). Det borde inte vara så underligt med tanke på att borgen torde ha inrymt legosoldater och att dessa traditionellt hämtades från olika håll.
Så kanske just dessa analyser inte är något bevis på utländska/slaviska bosättningar generellt i Skåne.
Så må vi forsøge at gøre dig endnu stærkere i troen :)

Skåne blev jo ikke 'dansk' sådan fra den ene dag til den anden. Der er tidligere nævnt slægten efter stormanden Strut-Harald, der var mulig far til Thorkild den Høje - samt muligvis også stormanden Thorgils Sprakeleg, der var far til Ulf jarl - og som afløste Thorkild som statholder i Danmark. Der må i lang tid have været tætte relationer mellem de skånske stormænd og Gormslægten inden man fandt frem til en alliance.

Spekulationer: Med hensyn til det slaviske scenario versus de skånske ringborge, er begge konstruktioner ikke nær så præcise som alle de danske. Kunne en tanke være, at de to (2) borge måske mere er lokale skånske bygningsværker opført i samarbejde med 'dansk' bygmester? Kunne en andel af håndværkerne desuden være af udenlandsk herkomst?
Med risk för att än en gång vara lite "off topic":

Ja och relationen till Gormsläkten blev säkert inte svagare av att Toke Gormsson var jarl eller kung av Skåne några år mellan Strutharald och Torgils Sprakalägg - fram till att han stupade vid Fyris vallar (enligt Hällestadsstenen). Gorm är ett synnerligen ovanligt namn har jag förstått och mycket talar för att Toke var nära släkt med Gorm den gamle. Han kallades "en huld drotten" som hållit sig med en hird av "hempaegar", vilket snarare kännetecknade en kung än ens en jarl. Teorier finns om att denne Toke var den samma som Palna-Toke i Jomsvikingasagan innebärande att islänningarna felaktigt fått dennes ursprung till Fyn.

När det gäller borgarna så tror jag den slaviska påverkan var ännu större. De var inga duvungar precis på sådana byggen. I Mecklenburg-Pommern finns massor av sådana. De s.k. Feldberger Burgwällen som byggdes under andra halvan av 700-talet fram till slutet av 800-talet var rejäla anläggningar på upp till 400 i diameter - ofta placerade på höjder. De följdes av mindre rundborgar på 60-90 i diameter. Åtminstone de senare var oftast strategiskt placerade med naturligt skydd i träsken. Detta är inte mitt påhitt utan information jag fått från "Studien zur Archäologie Europas" (Joachim Henning, Felix Biermann och Jiri Machácek). Biermann har jag f.ö. haft mailkontakt med i gåtan om Jomsborg.

Så även om de danska borgarna var mer symmetriska och verkar vara byggda efter ritning signerade av danskar så talar mycket för att inspirationen kan ha kommit från de slaviska borgarna såväl vad gäller formation som strategisk placering. Att slaver deltog som hantverkare ligger också nära till hands. Vill minnas att jag sett en artikel där man just slagit fast det - att inte enbart skandinavier byggt dem.

Det är rätt att den skånska Trelleborgen skiljer sig från den danska på en del punkter. Till exempel har den ingen inre träkonstruktion. Varför kan man undra. Skälet till att åtminstone slaverna använde sig av sådana i sina byggen var för att inte vallen skulle sjunka i sjön där som sagt borgarna regelmässigt var placerade. I den skånska Trelleborgen ("Trelleborg 1" - den äldre delen) utgörs förstås materialet i vallen av lerlager medan motsvarande i de danska över lag är jord, gräs- och ängstorv. Det kan vara skälet till att behovet av träkonstruktion inte behövdes här - leran höll ihop det tillräckligt.

Åldern är en annan skillnad. De danska är väl byggda på 980-talet om jag är rätt ute medan "Trelleborg 1" är äldre än så. Den första fasen kan vara så gammal som mitten av 800-talet. Skulle det vara en riktig bedömning är kopplingen till det danska riket svagare. Den är åtminstone ingen Blåtand-borg i sitt första skede.

Historikus
Inlägg: 1059
Blev medlem: 9 januari 2017, 16:43
Ort: København

Re: Uppåkra

Inlägg av Historikus » 3 februari 2017, 10:02

fileoscar; fint og interessant indlæg.

Apropos Uppåkra. At Uppåkra som kultsted skulle ophøre i 700-tallet er muligt, men ser vi på Bertil Helgesson's kort i mit tidligere indlæg, ser det ud til at aktiviteterne blot spredte sig til et større område nord/nordøst for den gamle plads.

http://www.skandinavisktarkeologiforum. ... 110#p12325

Mere til emnet engang i morgen ;)

Ps.: Jeg har tidligere læst følgende: Trelleborg i Skåne har haft et lidt andet forløb end de andre Trelleborge. Dateringer af voldene har påvist, at der tales om to forskellige og uafhængige byggefaser. Den første fase af voldanlægget er fra begyndelsen af 900-tallet dvs. fra før år 981/82, hvor de andre borge blev bygget. Voldene fra den sidste byggefase kan dateres til sidst i 900-tallet. Forskellen forklares ved, at et ældre voldanlæg blev genbrugt ved anlæggelsen af borgen, hvilket er plausibelt. Anden (2.) fase af Trelleborg i Skåne kan tænkes påbegyndt en gang i 980'erne, hvorefter anlægget måske aldrig færdiggøres. Vi er her meget enige.

runan
Inlägg: 41
Blev medlem: 12 januari 2017, 13:21

Re: Uppåkra

Inlägg av runan » 3 februari 2017, 13:58

Bra inlägg Historikus!
Jag håller med dig om att korsmynten från ca 975-980 troligast är präglade med Harald Blåtand som myntherre. Jag tror också att några typer är senare (ca 981-995) och präglade under Sven Tveskäggs regering, kanske i Borgeby och Trelleborg i Skåne bl.a. Man har hittat spår efter avancerad silversmide i Borgeby. Uppåkra kunde ju också vara en möjlig präglingsort. Sedan finns det ju äldre typer av CAROLUS/DORESTAT-typefterpräglingar från ca 900-950 som kan vara präglade i Hedeby samt från 800-talet, där de av WODAN/HJORT-typ som efterliknar tidigare sceattas från 700-talet kan liksom dessa vara präglade i Ribe. Kanske mer ett ämne för en ny tråd i så fall.

Opager
Inlägg: 750
Blev medlem: 1 maj 2015, 09:04
Ort: Malmö

Re: Uppåkra

Inlägg av Opager » 3 februari 2017, 18:35

historikus
Apropos Uppåkra. At Uppåkra som kultsted skulle ophøre i 700-tallet er muligt, men ser vi på Bertil Helgesson's kort i mit tidligere indlæg, ser det ud til at aktiviteterne blot spredte sig til et større område nord/nordøst for den gamle plads.
Kulthuset stod på samma plats och med oförändrad arkitektur från 200 e.Kr. till slutet av 800/tidigt 900 tal. Det nämns i filmen om Uppåkra.

Har en bild av en karta från 1776 e.Kr.(Riddarsporre 1996) som jag tyvärr inte kan ladda upp(Hur gör ni?). Där är Uppåkra kyrkas kyrkogård oval och omges av åkrarna:
-Kyrkogårdsåkrar
-Dynnegårdsåkrar
-Apelåkrar
-Brunnsåkrar

Opager

Opager
Inlägg: 750
Blev medlem: 1 maj 2015, 09:04
Ort: Malmö

Re: Uppåkra

Inlägg av Opager » 3 februari 2017, 22:22

Det här med mynten är intressant.

Jag läser "Viking Age Coins Found in Sweden" (Kenneth Jonsson, "Small Things Wide Horizons, Studies in Honour Of Birgitta Hård"(2015)).

-Kungliga danska mynt präglas först i Lund 995 e.Kr.
-Det är först efter 1060 e.Kr. som dessa mynt börjar cirkulera i en större omfattning.

Opager

Historikus
Inlägg: 1059
Blev medlem: 9 januari 2017, 16:43
Ort: København

Re: Uppåkra

Inlägg av Historikus » 4 februari 2017, 16:12

historikus skrev:Fra år 1009-10 førte Thorkil den Høje (oldnordisk: Þorke(ti)ll inn hávi) en vikingeflåde der fik stort udbytte i England. År 1011 plyndrede han Canterbury og udskrev danegæld, men trådte så pludselig i den engelske kong Ethelreds tjeneste som landeværn mod Svend Tveskæg, hvor han forsvarede London år 1013. Året efter gik han over til Knud den Store, hvor han blev jarl i East Anglia årene 1017-21 for til sidst at blive udnævnt som statholder i Danmark, hvor han døde ca. år 1023.
Bertil Helgesson knytter i sin argumentation både Ethelred-mynt og runsten fra Skåne traditionelt til Svend Tveskæg. Men måske er der et alternativ.

Fakta: Den engelske konge Æthelred II (Ethelred II, Aethelred II) regerede i perioderne 978-1013 og 1014-16 (Encyclopædia Britannica).

En flåde ledet af Thorkild den Høje og hans bror Hemming invaderede England år 1009, hvilken var den største styrke i landet siden Æthelred II blev konge. Flåden hærgede England indtil kongen betalte ’Danegæld’ i størrelse af £ 48.000 i april måned 1012 (Kilde: Stenton, Anglo-Saxon England, pp. 381–4 1971). Kong Æthelred II slog mønter på ca. 80 forskellige møntsteder i England (Kilde: Simon Keynes) og der blev produceret mønt i store mængder til export og som betaling af ’Danegæld’ til vikingehærerne samt til betaling af den stående hær og antallet af lejesoldater (sold). År 1009 slog kongen mønter med motiv af Guds Lam (Agnus Dei) som genfindes i senere mønter af Knud den Store, Hardeknud og Svend Estridsen, og slået i Lund.
  • Penny Thetford, Helmet type c.1003-1009
    Denne type mønt er knyttet til vikingeleder Svend Tveskæg år 1003 og er slået både i Exeter, Lincoln, London og Ipswich.

    Bild
  • Penny Malmsbury, Agnus Dei type c.1009.
    Denne type mønt er knyttet til den berygtede vikingeleder Thorkild den Høje år 1009. Motivet 'Guds Lam' blev hurtigt opgivet i England men blev senere populært i Skandinavien.
  • Penny Lincoln, Last Small Cross type c.1009-1017.
    Denne type mønt er den sidste serie af kong Æthelred slået i bl.a. Cambridge, Leicester og Lincoln.
  • Bild
Kommentar: En meget stor andel af Thorkil den Høje’s krigere har været skåninge på det tidspunkt, hvor han samlede sin første hær. Flåden må have returneret ad flere gange - mellem togterne - tilbage til hjemlandet medbringende både ’Danegæld’, tyvekoster og sold i form af sølvmønter. Cruxmønterne fra skattefund i Skåne - nævnt af Bertil Helgesson med tpd mellem 983-1068 - kan således være hjembragt af skånske vikinger. Hvilke typer Æthelred II - Cruxmønter er generelt fundet i Skåne?
Senast redigerad av 2 Historikus, redigerad totalt 5 gång.

Skriv svar