Sida 20 av 26

Re: Jomsvikingarna och Jomsborg

Postat: 5 september 2017, 05:41
av Bäckahästen
Intressant namnliknelse fileoscar. :D

Re: Jomsvikingarna och Jomsborg

Postat: 14 september 2017, 17:01
av fileoscar
Ja, och det är inte bara likt. Andra halvan – jom - är ju identiskt med det vi diskuterar.

Min första tanke var att det handlar om ett sammansatt ord där ”uzn” (eller uz; uzna) skulle kunna avse en preposition. Det för i sin tur lätt tankarna till det ”at Jomi” som Jumne (eller området som Jumne låg i) också kallas i de äldre isländska sagorna.

Men det kan också vara det slaviska ordet ”znoj” - med betydelsen ”strömmar runt” – som namnet är bildat kring. Jfr i tidigare utlagd wiki-länk:

”Der Name „Uznoimia civitas“ wurde um 1125 von dem hier missionierenden Bischof Otto von Bamberg erstmals bezeugt, und er bezieht sich auf die gleichnamige Kleinstadt im Südwesten der Insel. Vielleicht liegt Uznoimia das slawische Wort znoj für umströmt zugrunde“.

I mitt förra inlägg länkade jag en utredning av Alexandra Petrulevich (blev ursprungligen fel länk men nu är det rättat). Petrulevich utgår i sin forskning från att ”Jom” är kopplat till det slaviska ”Jama” som betyder grop eller dike. Men det finns en del som hävdar att Jom är slaviska för ö eller till och med sandö.

En annan (Udolphs) utgår från ”Jumne” och menar att detta står för omgiven av vatten; översköljd; överspolad. Det känns ju inte helt långsökt om man relaterar till Adam av Bremens beskrivning (här på tyska): ”In jener Mündung der Oder wo sie die skythischen Sümpfe bespült, bietet die sehr berühmte Stadt Jumne einen viel besuchten Treffpunkt.“

Vikingarna hade en förmåga att anpassa sina namn på platser till de gamla, lokala benämningarna – i det här fallet slaviska sådana. Och just den anpassningen har Petrulevich också forskat kring.

För mig känns det ganska logiskt att skandinaverna lyssnade in det namn som de redan bosatta använde. Om vi leker med tanken om besök i ”Uznjom” så förefaller det vidare ligga nära till hands att det för skandinaver svåruttalade ordet rätt snart skulle kunna förkortas till ”Jom”…

Re: Jomsvikingarna och Jomsborg

Postat: 14 september 2017, 18:04
av Kungsune
Låter riktigt intressant!

Re: Jomsvikingarna och Jomsborg

Postat: 14 september 2017, 19:49
av Yngwe
Fileoscar, spännande. Reagerade på likheten med bamnet på en tjeckisk stad Znojmo


Då min tjeckiska inte var bra nog tog jag hjälp av sambon och fick fram följande härifrån
Jméno Znojmo se jinde u nás nevyskytuje. Třebaže bylo podáno několik různých výkladů (nehledíme-li na naivní výklad z keltského Medoslanium, známého z Ptolemaia), které se snaží odvodit jméno Znojmo buď z germánštiny (prý z Cinahaima "osada při propasti), nebo ze slovanštiny (z praslovanského a staročeského "znoj" = vypálené místo; poloha, kam praží slunce), popř. ze staročeštiny a dosud nářečně "znojiti" = hnisat (prý s významem blátivé, mokřinaté místo), nebyla dosud podána etymologie plně uspokojující.
Kort översatt så kan antigen namnet ha germanskt ursprung , eller så kan det ha med protoslaviska Znoj som betyrder ungerfär där solen skiner, där det bränner eller något liknande eller så kommer det från Znojiti, idag dialektalt för var (kroppsvätsskan) med ursprunglig betydelse geggig, sumpig.

U skulle då kunna vara en preposition, kanske vid eller liknande!

Re: Jomsvikingarna och Jomsborg

Postat: 1 oktober 2017, 21:00
av tyder-no
Veldig flott tråd!
Vil bare legge til noen momenter fra en norsk synsvinkel:
1. En trenger ikke være fransk for å droppe 'H' i Harald, Harald Hardråde (ca 1013-1066) kjennes fra byzantiske kilder som 'Araltes'.
2. Navnet Trælaberg/Trælaborg i Oslo, litt sør for Alna-elvas utløp, er belagt i sagaene, og kan ha vært vanlig brukt i middelalderen, for det forklares ikke. Men det er litt vel usikkert hva som var der, til uten videre å knytte det til Harald Blåtann. Det ser ut til å være et stedsnavn, uten militær funksjon, i borgerkrigstida (1130-1240), og det nevnes visst ikke i tidligere dokumenter. En sannsynlig, men så langt uutforsket, ringborg på Lyby i Rygge virker det mer sikkert å knytte til Harald.
3. Harald Gråfell var neppe nevø og fostersønn til Harald Blåtann. Iflg. Snorre er han #3 av barna til Eirik Blodøks og Gunnhild, og den gamle bestefaren Harald Hårfagre (død ca 932) øser vann på ham. Dette kan jo være feil, men for å slåss mot Håkon den gode sammen med brødrene sine på 950-tallet (Håkon vinner hver gang, men får til slutt banesår ca 961), bør han være født omkring 930. I så fall blir han omtrent jamnaldrende med Harald Blåtann. Og Gunnhild blir ikke mye yngre enn sin påståtte far Gorm.
4. Harald Blåtann legger iflg. sagaene aldri Norge under seg i felttog. Han får herredømme gjennom overhøyhet, først ved å utruste Eiriks-sønnene mot Håkon, etterpå ved alliere seg med nevøen Gull-Harald og Håkon Jarl mot de gjenlevende av dem. Det ser ut til å ha vært først med "jomsvikings-flåten", som altså tapte i "Hjørungavåg", danskene kom nord for Stad.
5. Sagaenes beretninger om slaget i "Hjørungavåg" og bakgrunnen, må regnes som notorisk upålitelige. Verken Svein Tveskjegg som bakmann, jomsvikingene som hovedstyrke, jomsvikingene som piratfellesskap (a la middelalderens Vitaliebrødre/Likedeeler) eller sønneofring av Håkon Jarl og påfølgende overnaturlig inngripen fra "Torgerd Holgebrud", kan brukes som direkte utgangspunkt for tolkninger. Og det er vanskelig å se hvordan noen av de ulike beretningene kan trekkes fram som veldig mye bedre enn de andre. Samtidig virker det lite sannsynlig at noen av sagaene er helt og holdent er fri fantasi. Hvis flåten var basert på Harald Blåtanns ordinære styrker, er det f.eks. ut fra det som har kommet fram her, meget sannsynlig at det deltok en kontingent fra Jomsborg.
6. Jeg skriver "Hjørungavåg", fordi ingen sikkert har kunnet peke ut stedet for det skjellsettende slaget. Dette er jo påfallende ettersom slaget i ettertida har vært blant de sentrale i norsk historisk bevissthet. Og det kan peke mot at det egentlig er et poetisk uttrykk som er blitt mistolket som et stedsnavn.

Re: Jomsvikingarna och Jomsborg

Postat: 2 oktober 2017, 05:43
av Bäckahästen
Vad trevligt att få höra en norsk syn på ämnet. :D

Vendland/Vendsyssel, leiesoldater og litt til

Postat: 2 oktober 2017, 21:26
av tyder-no
I artikkelen av Frans Arne Hedlund Stylegar som det tidligere er lenket til her, påpeker han noen forhold som langt på vei kan forklare hvordan "Jomsborg" og "jomsvikinger" har oppstått, nærmest som en middelaldersk forståelsesmodell for danske/skandinaviske forhold på 900-tallet.

For det første, indikerer skjelettanalyser fra trelleborgen ved Slagelse at innslaget av leiesoldater i de danske styrkene i blant kan ha vært veldig stort - og "jomsvikingene" er jo nettopp slike. For det andre, så likner jo f.eks. Aggersborg ved Limfjorden veldig på beskrivelsen av Jomsborg, og folk i området, Vendsyssel, kunne, som i et kvad om Harald Hardråde, bli kalt som sånt som "vinda" - det kan over litt tid bli uråd å skille fra "ekte" vendere i muntlig overlevering. Altså, utenlandske leiesoldater i danske forlegninger, derav minst en i Vendsyssel.

Men vi er kanskje ikke helt ferdige likevel. Vi har jo nå fra Sven Rosborn fått hint om at det faktisk kan være en ringborg sør for Wolin, slik at det kan ha vært til en "ekte jomsborg" den sårede Harald Blåtann dro. Og når den nesten samtidige Thietmar av Merseburg (1018) skriver at det var "nordmenn" (og ikke jomsvikinger) som fanget Svein Tveskjegg, så kan en spørre hvor de hadde base for den bisnissen? Vi har også noen mytiske figurer, først og fremst Palnatoke, som det ikke er gjort rede for - og som det for meg virker litt lettvint å bare feie bort.

I tillegg til en mulig ringborg ved Wolin, kan det se ut til å ha vært minst ett vikingreir til, f.eks. på eller ved Usedom. Med eller uten en tilliggende by/handelsplass, og kanskje med sterkt vekslende kontroll/alliansetilknytning.
Fra Snorres fortelling om Olav Tryggvason kan vi slutte at det forekom kamp på liv og død om et ikke helt ulikt vikingreir på Scilly Isles.

En mulig stillingsinnplassering av Palnatoke er kongelig kaperkaptein og statsterrorist. Snorre forteller jo hvordan Håkon Jarl svekket områdene på begge sider av Øresund ved å herje hardt der på hjemvei fra kampene ved Danevirke - da ble det garantert lettere for Harald Blåtann å kjøre erobringsfelttog etterpå. For min del vil jeg ikke undervurdere Harald og tro at dette ikke var noe som ble systematisk utnyttet. Han rapporteres jo f.eks. å ha brukt tilnærmet brente jords taktikk på Vestlandet sør for Stad.

Re: Jomsvikingarna och Jomsborg

Postat: 3 oktober 2017, 18:17
av Ättelägg
Kanske off topic men i alla från tiden http://www.antiquity.ac.uk/projgall/buko330/

samt https://en.wikipedia.org/wiki/Ostr%C3%B3w_Lednicki, ostrow lednicki som jag själv besökte är intressant definitivt, speciellt utifrån vapen fynden där de skandinaviska verkar dominera.

Det som kallas legosoldater verkar vara betydligt mer frekvent än en liten styrka och dessutom även ingående i det styrande skiktet med kopplingar över större delar av den skandinaviska sfären, inkl. Kiev-ryssland. Perioden är slutet av 900 - 1000 talet då mycket verkar hända i hela regionen där skandinavier verkar haft ett finger i spelet. Inkl. giftermål mellan de styrande skikten. Här har vi då det förmodande fristående Jomsborg med fribrytare eller är det hela ett minne av starka kopplingar mellan legosoldater, kungligheter och länder innan kristendomen, där agendorna inte var helt tydliga?

Re: Jomsvikingarna och Jomsborg

Postat: 6 oktober 2017, 09:15
av tyder-no
Ättelägg skrev:Kanske off topic men i alla från tiden http://www.antiquity.ac.uk/projgall/buko330/

samt https://en.wikipedia.org/wiki/Ostr%C3%B3w_Lednicki, ostrow lednicki som jag själv besökte är intressant definitivt, speciellt utifrån vapen fynden där de skandinaviska verkar dominera.

Det som kallas legosoldater verkar vara betydligt mer frekvent än en liten styrka och dessutom även ingående i det styrande skiktet med kopplingar över större delar av den skandinaviska sfären, inkl. Kiev-ryssland. Perioden är slutet av 900 - 1000 talet då mycket verkar hända i hela regionen där skandinavier verkar haft ett finger i spelet. Inkl. giftermål mellan de styrande skikten. Här har vi då det förmodande fristående Jomsborg med fribrytare eller är det hela ett minne av starka kopplingar mellan legosoldater, kungligheter och länder innan kristendomen, där agendorna inte var helt tydliga?
For meg ser den synsvinkelen ut til å bli mer og mer on topic jo mer data som kommer inn!
Jeg tror at en må se på den totale politiske og økonomiske situasjonen i området, og med ganske høy tidsoppløsning, for å kunne sortere det som i utgangspunktet kan virke som en haug av hovedsaklig legendeaktig materiale.
F.eks. kan "piratvirksomheten" fra Jumne ha inkludert svensk godstransport 980-995 og etter ca 1015, men kanskje ikke i Olof Skõtkonungs regjeringstid. Bl.a. derfor tror jeg det kan være fornuftig å holde muligheten åpen for at det var flere stk "jomsborg". Hvis f.eks. Styrbjörn Sterke som vikinghøvding fanget Harald Gormsson før han gifta seg med datteren Tyra, synes jeg ikke det er opplagt at han opererte fra Jomsborg. Kanskje var det en base på Lolland, der det står en minnestein som en Tyra har reist?

Re: Jomsvikingarna och Jomsborg

Postat: 7 oktober 2017, 15:13
av Ättelägg
Vad trevligt. Vi bör nog se bortom våran nationalistiska vinkel och börja betrakta skeendena i tiden. Om vi tror oss veta att nation, etnicitet inte spelade större roll blir det mycket intressant. Vi har ett antal regioner med en expansiv rörelse som består av enskilda men även maktmänniskor. Kan man möjligen skönja en relativ tät väv av släkter på alla sidor av östersjön som byggde sitt inflytande på det som skedde i tiden utan någon annan agenda än den egna och familjens makt. Själv tror jag att vi förblindas av facit, att vi vet vad som skedde och därmed skönjer en plan bakom det mesta. Mer troligt är att människorna runt östersjön, speciellt de med makt, anpassade sig till omständigheterna och med ökad rörlighet (skeppsteknologi) och möjligen ett manligt överskott ställdes mycket på ända. Fler människor i rörelse med plundring som mål skapar en osäker värld där vissa med förankring och resurser kan träda fram som stabilitetens garanter. Detta sker sammtidigt som en rörelse av erövring, religon tränger på från frankist område, över sachsiskt med ytterligare en komponent. Jag skulle tro att skandinavierna med svear och daner i spettsen bekom en faktor av skydd och stabilitet vilket möjligen speglar sig i Nestorkrönikan. Inte så att vi pratar om nationer och uttänkt strategi, utan mer att det växte fram organiskt utifrån person-omständighet. Därav att vi ser tämligen likartade processeser av riksformering i skandinavien och de slaviska delarna av östersjöländerna. Att svi även ser skandinaviska inslag i de slaviska processerna runt 900-1000 talet. Ingen erövring, inga nationer, ingen danisk eller svionsk dominans eller ens slavisk. Utan mer, tid, läge och konsekvens. Vet inte om jomsvikingarna fanns men skulle likväl vara ett mytologiskt arv som speglade en tid när skandinavier, utifrån kraft, intlytande, spelade en egen roll i regionen (skandinavien-nordslavien) utifrån egen kraft bortom kunglig/riks - kontroll.