Var ligger Beowulf begravd?

Här kan du diskutera vetenskapsteori
john
Inlägg: 73
Blev medlem: 3 maj 2021, 10:43
Ort: Göteborg / Dragsmark

Re: Var ligger Beowulf begravd?

Inlägg av john » 5 maj 2022, 21:51

Lite om betydelsen av namnet för Sciringes heale av Kjell-Olav Maasdalen..

"" O. Rygh fant at heale i Sciringes heale var dativ av det angelsaksiske ordet healh,
heãlm, som betyr ”sinus” (lat. sinus, bukt, krumning, bue) og som Henry Sweet oversetter
med ”corner, hiding place-; bay, gulf”. Rygh gjør for øvrig en underlig slutning ved å anta at
”Naar salr i Skíringssalr er gjengivet ved healh i Scíringes heale, saa er dette vel ikke alene
foranlediget ved, at healh, som bruges i engelske Stedsnavne, efter s i Lyd lignede oldn. salr”.
Rygh tenkte seg at healh i Sciringes heale kunne være en forveksling med angelsaksisk ealh,
helligdom, ”som i Betydning laa oldn. salr nær”.235
Janet Bately pekte i 1980 på at ”The ON equivalent is generally supposed to be
Skiringssalr, with the second element salr, ‘hall’, replaced in the OE by heall”. Imidlertid er
heall ‘hall’ hunkjønn i geng., mens þone Sciringesheal er hannkjønn, og to Sciringes heale, of
Sciringes heale og from Sciringes heale er dativ og synes å indikere at sisteleddet er healh.
236
Christine E. Fell skriver at Sciringes heal vanligvis er blitt oppfatta ”som en angliceret
form af oldnordisk Skiringssalr, idet man meinte, at det andet led betød ’sal’.” Hun peker
imidlertid på at den gammelengelske gramatikken forutsetter hannkjønnsordet healh, og at det
dessuten er vanskelig å forklare hvorfor salr ikke er blitt anglifiert til sele. Hun viser dessuten
til at heall (hall) er svært sjelden i engelske stedsnavn før 1066, mens healh forkommer ofte i
betydningen hjørne eller krok, eller en mer presis topografisk betydning.237

Irmeli Valtonen viser til at diskusjonen har gått ut på om gno. salr blei oversatt med
geng. heall (a hall) eller healh (a noon, a corner of land). I behandlinga av spørsmålet i 2008
finner hun at forklaringa på ordet heal i Sciringes heal fortsatt er uavklart: ”The anglicization
of the ON name appears to be linguistically problematic, and scholars have discussed whether
heal means OE heall, ’hall’, or healh, ’a nook, a corner of land’”..238.
Det er interessant å merke seg at i den seineste litteraturen om Ohthere og Sciringes
heal, så er flere forfattere begynt å skrive Sciringes healh, altså med -lh.
239 Det tyder på at
naturform-teorien har slått igjennom og begynner å bli enerådende. Ifølge Bately har det geng.
ordet heal/healh bare overlevd til i dag i dialekt i formene haugh, som betyr ”low-laying
ground, or piece of alluvial land, by the side of a river”, og i hale, ”sand-bank, triangular
corner of land etc.”. Hun viser til andre forslag til oversettelser, bl.a. ” ’recess’ and ’slightly
raised ground isolated by marsh, low-lying land subject to flooding’ ”, og ” ’land in a hollow
or river-bend’ ”. Ut fra denne interpretasjonen av healh, tenker Bately seg at “Ohthere’s
Sciringes healh refers to a locality close to water, on an inlet or bay, would seem to be
confirmed by the identification of his destination with Kaupang, …”.240 Eller som hun skriver
i en artikkel fra 2007: “Since it is now generally accepted that Ohthere’s destination was
Kaupang, a site situated on what has variously been described as “a gentle slope on the side of
a shallow bay” and “a narrow strip along what was a sound in the Viking era”, the most
appropriate of the possible renderings given above would seem to be ‘slightly raised or lowlying land in close association with water’, with the closest one-word definition being the
modern dialect word ‘haugh’.”241
Det kan vel her være grunn til å advare mot en slik sjølbekreftende form for
argumentasjon, ikke minst fordi slike naturlokaliteter vil en kunne finne svært mange steder
langs kysten av Sør-Norge, også lokaliteter som passer bedre enn Kaupang for de tolkninger
som er søkt gitt av det gammelengelske ordet heal/healh. Imidlertid synes det rimelig klart at
heal i Sciringes heal ikke lenger kan oversettes med hall eller sal, og at bygningsteorien
derfor kan forlates. Dermed synes også det ene elementet som lå til grunn for å identifisere
Sciringes heal med Skíringssalr å falle.
Det andre elementet, scíring i Skíringsalr, står nok derimot sterkere. Det betyr
imidlertid ikke at navnet Skíringssalr i seg selv er et uproblematisk argument for å identifisere
stedet (området) med Ohtheres Sciringes heal. Hva betyr så skíring i Skíringssalr og sciring i
Scirings heal? ""

"" Munch oppfatta Skiringssalr som et kultisk navn: ”Renselsens eller Opklarelsens Sal”,
et navn som han meinte vitna om ”den Hellighed og Glands, der hvilede over et Sted, til
hvilket efter Søgubrots udtrykkelige Udsagn Indbyggerne af hele Viken søgte for at deeltage i
Offringene”.242
I Johan Fritzners Ordbog over “Det gamle norske Sprog” oppgis adjektivet skírr å ha
seks forskjellige betydninger; ublandet (skírtgull, skírt silfr), ubesmittet (skírr meydómr),
uskyldig (villtú handsala í lögréttu, okskíri hón sik, ok handsala faðerni, efhón verðr skír),
klar/blank (satt ljós ok skírt okbjart, skírr malmr, skírr hjalmr) og tydelig, i betydningen ikke
grunn til å tvile (Ólafr hinndigri gerði skírt, at hverr maðr skyldigjalda konungi halfa mörk,
sá er fœriá milli Noregs ok Íslands) og tydelig i betydningen klar (mæltihann þat með skírri
raust).243 I Norrøn ordbok forklares gno. skírr slik “1. skir (skjær), rein, ublanda; overf. rein, skyldfri, usulka [ubesmittet]; s. meydómr; jfr. skira sik. 2. skir, klar, blank, lys. 3. klar,
tydeleg”. Samme ordbok oversetter gno. skíring med dåp, dvs. renselse.244
Oluf Rygh meinte at førsteleddet av Skiringssalr måtte være genetiv av et tapt
hannkjønnsord skíringr, avleda av adj. skírr; klar, lys, rein. Fordi salr ellers finnes sammen
med gudenavnet Odin (Óðinssalr) og vel også Týr (Tésalir], fant han det rimelig at
førsteleddet gjenga et gudenavn.245
Også Gustav Storm sier at skírings må være genitiv av et tapt hannkjønnsord skíringr.
Dersom skíring var hunnkjønnsord, ville det i genitiv ha blitt skíringar, og stedsnavnet hadde
blitt Skíringarsalr. Han meiner at skíringr må være danna av adj. skírr, klar, lys eller rein.
Med utgangspunkt i at Óðinssalr er Odins sal og Tesalr er Tys sal, finner han det rimelig at
Skíringr er navnet på en gud, på solguden eller en annen gud som har knytta til seg epitetet
den klare, den lysende. Storm viser til at i Grímnismál er skírr brukt om guden Frøy (scírom
Frey), mens Skade kalles skír brúðr goða. Han meiner likevel at Skíringr passer best på Frøy,
da denne guden også har en tjener som heiter Skírnir. Skíringssalr vil da bety sol- eller
lysgudens sal.246
Alexander Bugge meinte at navnet Skíringssalr best forklares som en sammensetning
av skírr (klar, strålende) og Ingr med salr. Skíringssalr er da den strålende Inges sal, der Inge
er et av Frøys mange navn; Yngve-Frøy, Ing eller Yngve. Han, som Storm, tenker seg også at
Frøy kan være kalt Skíringr.
247
Nordberg slår fast at det ikke er klarlagt hva Skíringssalr betyr. Han viser bl.a. til at
adjektivet skírr ofte inngår i navn på vassdrag som en allusjon på vannets klare og blinkende
overflate. Ut fra det har det vært foreslått at Skíringr kan være et tapt navn på Viksfjorden
eller en av de indre viker i fjorden. I så fall kunne Skíringssalr bety ”salen vid viken
Skíringr”. Han finner det vanskelig å godta at førsteleddet kan henspeile på en guddom, all
den tid ordet ikke er belagt på noen av de norrøne gudene, heller ikke er det belagt som navn
på Viksfjorden. Nordberg meiner derfor at en bør se på andre muligheter. Han foreslår at en
skal søke forklaringa i selve hallens utsmykning: ”Vore det då otänkbart om detta glänsande
utgjorde en del av själva hallen och att namnet Skíringssalr i ett modernt språkbruk skulle
betyda ungefär ”den ljusa, blänkande salen”?”.248 Brink meiner en er på den sikreste sida ved
å forklare Skíringssalr som navnet på en hall som sto på Huseby, der førsteleddet Skíring er
av ukjent betydning.249
I geng. finnes ordet scir, som kan ha flere betydninger; district, province, law, action
of the courts, bishop, a native people, people of a shire or region, brightness, light, clear,
transparent, purity, moral clearness, music, a colour.250 Forma sciring er ikke gjengitt i
gammelengelske ordbøker. Ordet scir er brukt én gang i Ohtheres beretning: ”Ohthere sæde
þæt sio scir hatte Halgoland þe he on bude”. Vi ser altså at ordet i noen betydninger er det
samme som gno. skírr, men også at det betegner et område der lov og myndighet utøves, altså
eng. shire, dvs. et myndighetsdistrikt.
Norrøn ordbok oversetter gno. skíring med dåp.251 Endelsen -ing brukes for øvrig til
navnsetting på fjord og vann. Lexicon anglosaxonicum forklarer Sciringes heal med Sciringi
angulus (lat. angulus, hjørne, vinkel, avkrok).252 Kan sciring være en substantivering av adjektivet scir og at sciringes da er genetiv av substantivet sciring?253 Sciringes heal kan
tenkes å være et navn som er knyttet til visse naturgitte forhold, en naturform, kanskje helst
knyttet til vann, et naturfenomen eller kombinert med et naturfenomen, eller navnet på en gud
tillagt et naturfenomen kombinert med en naturform. Det kan kanskje også stilles spørsmål
om navnet beskriver et sted eller et område der en stormann utøvde makt og myndighet?""


Vad gäller nästan alla aspekter på Sciringes heales betydelse så passar det verkligen in på Kärlinges(sund). Ett Shire/Socken/Administrativt område, och områdets karaktär naturgeografiskt.

- Ett annat slags namn på Lögrinn, här finns Lögås, Lökholmen, Lökskären, Lövvikevatten etc. (som kommer ur betydelsen sjö/hav) - Eller Strömmarna som man säger idag. (Så en administrativ och en naturgeografisk benämning - och från olika tider givetvis)

Fylkets häl, kanske. (The shire's heel) Ungefär som klacken på Italien. En mer folklig benämning möjligtvis. Som sedan blev benämningen i Otheres källa..? Det är lite slående att det finns fler Tje-ljudsnamn än Kärlinges-sund såsom Kevik, Källviken, Käckeröd, Källaren och Kättorp som alla skulle kunna åsyfta ett Shire på gammelengelskan.

Eller Earneness i Beowulf om Dragsmark/Bokenäset..(som ju har ytterligare andra namn) Örnarnas näs eller Örnens näs enligt gammelengelsk översättning. (Man offrade bland annat örnar i samband med religiösa seder. Örnar exporterades till Europa från olika platser uppåt markerna, genom handels platsen vid Scringes heal? Örnekullar fanns också (i alla fall på kartan, de ligger på strategiska ställen, gärna vid ingången till Strömmarna/Lögrinn - förmodligen utsiktsplatser för bevakning, eller skicka meddelanden) Enligt Ynglingasagan bosatte sig en gud på Selund (vid Hultås?) - Oden.. där hans söner sedan spred sig över olika delar, Himinheid osv.. (namn man kan finna på Bokenäset än idag - eller liknar rätt mycket.)

Hursomhelst så skulle Örnens näs i form av en gud gå hand i hand med "eller navnet på en gud
tillagt et naturfenomen kombinert med en naturform. Det kan kanskje også stilles spørsmål
om navnet beskriver et sted eller et område der en stormann utøvde makt og myndighet?"

Att det är ett säte, administrativt och religiöst säte.. - Precis som det sedan blev när Klostret byggdes och fick sina ägor över samma område som innan. Ända upp till Torsby i Värmland. (Genom att studera var ägorna till klostret låg, skulle man nog kunna säga vad som också var Danskt gränsland innan..) Klostret var dessutom ett Premonstratenserkloster - som är högt i rang bland Kloster, detta med akademi för den tidens adliga ynglingar.

Ynglingasagans berättelse om Oden som kom till Selund och först skapade Fornu Sigtunir (Hultås i Dragsmark?) där han enligt Ynglingasagan offrade mycket (Örnar kanske : ) ) - innan han eller ättlingar till honom började bygga Hleidargardur, och senare Heorot.
Bilagor
IMG_20200824_163418.jpg
IMG_20200824_163418.jpg (3.96 MiB) Visad 375 gånger

Skriv svar