Jeg tror det går an å sortere fram endel trekk i det som i utgangspunktet er et av de mest mytebefengte og propagandautnyttede temaene i nordisk vikingtid. I sånne tilfeller kan jo "follow the money" være en av de sikreste innfallsvinklene, så situasjonen kan neppe forstås uten å se på eksportvarer, handel, kontroll og makt.
En kan undres over det enorme ryktet Styrbjörn Sterke ser ut til å hatt, jfr omtalen hos Snorre og drottkvætt-strofen på Karlevi-steinen. Kan det komme av at han, kanskje som den første, greide å etablere en viss kontroll (så lenge det varte) over det meste av trafikken på Östersjöen? I dette bildet var Jomsborg ved Jumne en viktig base, men operasjonsmessig kanskje ikke hovedbasen. Den kan f.eks. ha vært ved Rödby på Lolland, der reiste jo Tyra DR 217 over (den første?) mannen sin, der det bl.a. skrives:
Kod: Markera allt
sutrsuia (:) au(k) (:) suþr[tana *] kuaul : at : ha- af nur minum som
baistr : han uas ... sutrsuia : (-)uk *
Hvem er "sutrsuia", det skilles jo mellom "sutr" og "suþr" på steinen?
Sigvalde Jarl "utnevnes" jo til Jomsviking-leder for ekspedisjonen til Norge ca 985, der den danske invasjonsstyrken blir slått på Møre av den norske leidangsflåten under Håkon Jarl og sønnen Eirik. Han stikker jo av der, og levnes liten ære, bl.a. i det som presenteres som ei lausavise av Vagn Åkesson, Han er en hendig figur å putte inn der det skal lages sammenheng eller gode historier i sagaene, men hva slags belegg fins ellers?
Vi har en kilde som kan være den best tenkelige: Skule Torsteinsson, for øvrig sønnesønn av den legendariske Egil Skallagrimsson, som var stamnbue på Jãrnbarden. Eirik Jarls skip, som rydda Ormen Lange i slaget ved Svold-munningen. Som pensjonert bonde på Borg på Island lager han noen minne-strofer, bl.a. denne:
Kod: Markera allt
Fylgðak Frísa dolgi
(fekk ungr) þars spjǫr sungu
(nú fiðr ǫld at eldumk,
aldrbót) ok Sigvalda,
þás til móts við mœti
malmþings í dyn hjalma
sunnr fyr Svǫlðrar mynni
sárlauk roðinn bôrum.
Skule nevner to høvdinger han har jobba for, den første. friser-plageren, må være Eirik Jarl, og så er det Sigvalde. Det kan f.eks. ha vært en overgang etter slaget, fordi Eirik da mer måtte konsentrere seg om forvaltnings-oppgaver i Norge, og ikke trengte så mye den typen tjenester Skule hadde å tilby. Sigvaldes rolle i Svold-slaget kan ha vært minimal, det er ikke nødvendig å anta at Olav Tryggvason måtte lokkes til å somle og inn i noe bakhold. Hvis nemlig Sigvalde hadde en overenskomst, først med Miezko I og så med sønnen Boleslaw I Chrobry, så skulle han nok holde seg unna offisielle gjester på deres vei til og fra Gniezno.
Den vennskaplige tonen mellom Boleslaw I og Olav er også helt rimelig. Faktisk er det ikke usannsynlig at de var svogere, for Geira kan ha vært datter av en av Miezkos 7 koner som han "avskjediget" da han kristna seg opp, og strategisk gifta bort til plasskommandanten ved Kolobrzeg. Hvis han så døde, kan Geira godt ha blitt sittende der som regimets representant, og meget åpen for et giftemål med en avskjediget kommandør fra Gardarike som hadde søkt nødhavn etter raid på Bornholm.
Og Tyra kan umulig ha vært en aktuell konfliktkilde. Boleslaw I ble omsider rimelig lykkelig gift med sin 3. kone ca 988 (som regnes å ha levd til ca 1017), og det er grei plass til et politisk naturlig, men mislykket forsøk i perioden 985-987 med enka etter Styrbjörn Sterke. Tyra har hatt mer enn nok ressurser i Danmark til å leve der uavhengig av halvbror Svein, men disse har rimeligvis blitt frosset/inndratt når hun stakk av og slo seg i lag med erkefienden Olav. Dermed kan både Olav og Tyra hatt eiendommer/utestående fordringer i Polen som de gjerne ville realisere/inndrive. Og dette kan godt ha tatt tid å nøste opp i. Men hovedsaken, og hovedproblemet for alliansen Svein/Olof/Eirik, har nok ikke vært Tyras ulydighet eller Olavs ressurser, men alliansen Olav/Boleslaw/Otto III. Olav var nemlig ikke den mest prominente gjesten i Gniezno i år 1000.
https://en.wikipedia.org/wiki/Congress_of_Gniezno
Olav var en leder som ville være i stand til å utnytte de samlede ressursene i denne alliansen og konvertere dem i politisk og økonomisk kapital for seg og alliansepartnerne.
I dette større bildet, spørs det om ikke Sigvalde og jomsvikingene er et sideshow etter år 1000. Skule Torsteinsson har nok hatt hendene fulle, men kanskje symptomatisk at det ikke er noen detaljer overlevert, og at han i motsetning til Eirk Jarl ikke har noen omskrivende vendinger for Sigvalde, men må si navnet rett ut. Ellers hadde ikke folk skjønt hvem han hadde jobba for.